The Leftovers Series Premiere Review: Pilot (sesong 1, episode 1)

theleftovershbo

Etter måneder med oppbygging, HBO’s Restene startet endelig i kveld med en viltvoksende, gåtefull pilotepisode som jobbet flittig med å introdusere mange av showets karakterer og antydet til noen av de mange mysteriene showrunner Damon Lindelof nå vil måtte plage ut svar på - i løpet av mange sesonger, naturlig nok. Hvis du hadde ventet på piloten like feberaktig som meg, var du kanskje litt skuffet over å få akkurat det du forventet - ruvende karakterer, en grundig dyster tone og mange forundrende plottråder - men det er altfor tidlig å virkelig opphøye eller fordømme Restene . Tross alt, fremfor alt annet i piloten, er følelsen av at karakterene bare nærmer seg slutten av roen før noen apokalyptiske stormer kommer tydeligst gjennom.



Før vi tar for oss hva stormen kan være, la oss se på hvordan piloten utfoldet seg. Vi åpner med en scene av en kvinne på et vaskeri med babyen sin. Mens hun snakker med mannen sin på telefonen og setter seg inn i bilen, slutter den vanligvis vokale babyen å skrike. Hun ser tilbake - han er borte. Panikk, hun ser seg rundt i bilen, men ser ham ikke. Pappa! hører hun fra den andre siden av parkeringsplassen og ser opp for å se en ung gutt stirre vanvittig på en fortsatt rullende handlevogn med ingen bak. Så smelter en ubemannet bil inn i en parkert bil. Terroren hennes øker, og når folk strømmer til bilen for å hjelpe henne med å søke etter barnet, kan hun bare skrike, Sam! Når scenen blekner til svart, hører vi dusinvis av mennesker som klager for å kommunisere nyheter om savnede kjære.



Det er veiledende for Restene som en helhet at Lindelof velger å begynne sin serie om ettervirkningen av en hendelse som kan være opprykkelsen ikke med utbredt kaos, men med en scene av en mor som plutselig blir konfrontert med hennes spedbarns sønns forsvinden. Det er en avslappende, ødeleggende, deprimerende måte å åpne en serie som mange sannsynligvis vil beskrive med de samme tre adjektivene.

Seriens innstilling, en forstad i New York som heter Mapleton, er tydelig ment å tjene som et mikrokosmos for det menneskelige samfunn som helhet. Vi kuttet til tre år senere, med et blått bånd som sank mot en telefonstolpe. En nyhetskvinne leser statistikken for det som har blitt kjent som Sudden Departure, men det det utgjør 140 millioner mennesker over hele verden, alt borte på et øyeblikk. Vi møter først politimesteren Kevin Garvey (Justin Theroux) mens han er ute og løper. Dagen virker kald og dyster, selv om det helt klart er sommer. Han oppdager en hund midt på gaten og stopper for å hilse på den. Kom hit, det er greit, jeg kommer ikke til å skade deg, beroliger han hunden - men midt i setningen sprenges hunden bort foran ham av en skallet mann (Michael Gaston) med en skarpskytterrifle nedover gaten. Før Kevin kan reagere, setter mannen seg i pickupen sin og kjører bort.



På det notatet har ny dag gått opp for Mapleton. Vi møter deretter Laurie (Amy Brenneman), som sover i et rom med en gruppe andre mennesker. Våknet av sengekameratens snorking, tenner hun en sigarett, med blanke livløse. I mellomtiden står Jill Garvey (Margaret Qualley) foran en annen dag på skolen. PA-systemet kommer på, og løftet om troskap leses. Det er en reaksjon fra klassen. Men så, fortsetter rektoren, og la oss nå be om nåde og tilgivelse for de som har forlatt oss, for de som vil. I hastig tid kneler flere studenter på gulvet og lukker øynene i bønn. Jill er ikke en av dem - når gutten foran henne, Nick (Jake Robinson), mimer å skyte seg selv i hodet i oppstemthet, smiler hun og svarer ved å livlig utgi seg for å henge seg, lulle tunga og alt. Det er for mye, og han snur seg raskt, merkelig. Jills venn Aimee (Emily Meade) gir Jill sarkastisk tommelen opp.